Laugtun


Gå til innholdet

Hvorfor er vi hvite

Pyreneerhunden > pyreneerhunden

Pyrenéerhunden, samt en del andre raser har som hovedoppgave å beskytte buskapsflokken mot fremmede inntrengere og ville dyr. Noe de aller fleste har felles, er at de er helhvite, eller nesten helhvite, bare med noen mørke tegninger på hodet og kroppen. Vi har vår egen rase, den franske Pyrenéerhunden, den italienske Maremma, den slovenske Kuvaszen, den ungarske Kuvasz og Kommondor, Owczarek Podhalanski fra Polen , og en del andre raser.De har også en del andre fellestrekk ved siden av sin hvite farge. De er store, har hengende ører, mørke øyne og neser. De har også en lang tykk pels, sånn som vi ser hos vår egen rase, Pyrenéerhunden.Hvorfor de har denne helhvite, eller nesten helhvite farge felles, er det satt fram en del teorier om. Mange mener at dette slett ikke er en tilfeldighet.
For det første skulle den helhvite fargen beskytte hundene mot sol og varme. Dette er jo noe vi selv merker om sommeren, det er atskillig mer behagelig med lyse klær, enn med mørke klær i sommervarmen. Man kan godt forstå at mørke hunder lider mer i sol og varme enn de som er hvite.


En annen teori er at i Sentral-Europa hvor buskapen sjelden er i kontakt med, eller ser mennesker og dyr, ville en sort hund spre panikk i flokken i løpet av en liten stund. De er jo naturlig nok mer kjent med lyse farger på dyr. Derfor brukes bare helhvite hunder som Komondor, Kuvasz og Maremma i de øde og ofte åpne terrengene. Den sorte Pulien brukes ofte rundt landsbyer der hvor buskapen er mer sosialisert med mennesker og dyr.

Den tredje teorien er framsatt av Countess Uchtritz, en av Ungarns mest kjente Kuvaszoppdrettere i årene rundt 1930. Ifølge hennes teori forbød den ungarske religion mennesker å holde sorte eller mørke dyr i nærheten av sine hjem.
Med unntagelse av hesten var alle mørke dyr urene. Langt av gårde i de øde områder der menneskene sto under beskyttelse av de gode ånder, antok de at den sorte Pulien ikke kunne gjøre noen skade. Som en venn av de onde ånder, bidro han heller til at åndene ikke skadet verken mennesker eller dyr. Så her spiller religionen inn også.
De gode ånders hund er den helhvite. Og det finnes fremdeles mennesker som mener at den hvite hunden er den eneste rene, og den som er mest lykkebringende.

Den fjerde teorien er det vel egentlig gjeteren selv som er opphavet til, og viser klart hvordan han vil ha sin hund. Han foretrekker hvite hunder fordi disse lettere kan skilles ut fra ville dyr i tussmørket og om natten. Han står dermed ikke i samme fare for å skade sine hunder når ville dyr angriper flokken. De fleste angrep skjer jo om natten, og da sier det seg so selv at en hvit hund er atskillig lettere å skille ut enn en som er mørk.Selvfølgelig er det ikke bare fargen det kommer an på når gjeter velger sine hunder. Men at dette spiller en viss rolle, er vel ganske sikkert.
Det er jo ikke lett å vite hvem av disse teoriene som er mest riktig. Kanskje er det ingen av de, men en lett blanding av alle sammen. Det er vel egentlig det som er mest trolig og sannsynlig.

Kilde: le chien des pyrénés, Randi Ringnes


Tilbake til innholdet | Tilbake til Forsiden