Laugtun

METODER
Forsøk med vokterhunder har vært drevet siden 1977. Forsøkene er utført av US Dept. of Agriculture, Agriculture Research Service på US Sheep Experiment Station (USSES) sørøst i Idaho. Tre Eur-asiske raser ble studert, Komondor fra Ungarn, Pyreneer fra Frankrike og Spania, og Akbash fra Tyrkia. En inngående rapport om hundenes opplæring og sosialisering ble for kort tid siden offentliggjort. (Green and Woodruff 1984 a, b).

Kort fortalt, majoriteten av hundene ble hentet fra kommersielle kennler da de var ca. 8 uker gamle og fikk vokse opp sammen med lam på forskningsstasjonen. Noen hunder ble vurdert på USSES, mens andre ble brukt og vurdert av private saueholdere. Data samlet under studiet av hundene (1977 - 1986) ble gransket, og et sammendrag ble utarbeidet på grunnlag av disse undersøkelsene av konfrontasjoner mellom
hund og bjørn . I tillegg til data fra USSES sine hunder, ble det også brukt opplysninger fra andre produsenter som brukte vokterhunder.
Disse opplysningene ble skaffet gjennom spørreskjema.(Green et. al. 1984; Green and Woodruff 1988). I noen tilfeller ble det også ringt til produsenter med forespørsler om ekstra opplysninger ang. saken.


RESULTATER OG DISKUSJON
Det er sjelden at folk kan iaktta sammenstøt mellom hunder og rovdyr. De fleste rovdyrene unngår mennesker og menneskelig aktivitet, og rovdyrskader oppstår ofte i grålysningen eller om natten. Resultatet blir at man hører hundene, men verken hunden eller rovdyret blir sett.



USSES - HUNDER
Tolv vokterhunder fra USSES (8 Py'er, 4 Akbash) ble observert i sammenstøt med bjørn. Sju hunder hadde mer enn ett observert sammenstøt. Minst 3 av hundene ble hørt i løpet av natten i flere sammenstøt. Bevisene på dette var at man hørte bjørnen brøle og at man fant bjørnespor som viste at det hadde vært bjørn på stedet. Tre hunder ble involvert med grizzly, de andre med svartbjørn. (Tabell 1). Flere detaljer om sammenstøtene finnes i Appendix 1.

Alle sammenstøtene fant sted i løpet av sommeren (juli - sept) mens hundene var sammen med sauene på beite (2000 - 3000 m.o.h.). Omgivelsene besto av gresskledt beiteland, her og der ispedd glissen eller tett skogbestand. Et beiteområde kan inneholde et høyst varierende antall sauer, men i vestlige områder er det vanlig med flokker på ca 1000 søyer og 1400 lam (Gee and Magleby 1976).

HUNDER TILHØRENDE ANDRE PRODUSENTER
Vi fikk opplysninger fra 5 produsenter vedrørende deres hund(er) og bjørner (Tabell 1). En produsent fra Britisk Colombia observerte 3 sammenstøt som involverte 12 geiter, 1 eller 2 Akbash og svartbjørn. I alle sammenstøtene konfronterte hundene aggresivt bjørnen(e), og i 2 tilfeller ble bjørnen jaget opp i et tre.

En annen produsent fra Minnesota rapporterte om et sammenstøt mellom en svartbjørn og en Kuvasz (Ungarsk rase) som voktet 80 søyer. Bjørnen skadet 1 sau og hunden, som mistet alle 4 fortenner i overkjeven og 2 i underkjeven under sammenstøtet. Selv om produsenten ikke personlig observerte det nattlige sammenstøtet, kom det neste morgen profesjonelle jegere til stedet, og bekreftet at det var en bjørn som hadde vært involvert.
Et annet tilfelle der hunder ble skadet hendte i Montana da 2 Py'er voktet et område med sauer. Gjeteren hørte sammenstøtet om natten. Neste morgen ble det ikke funnet noen skadede sauer, men begge hundene hadde mindre sårskader. Bjørnespor ble funnet, og en svartbjørn ble observert et kort stykke unna vannhullet til sauene.
En produsent fra California rapporterte at hennes Akbash-hund jaget en svartbjørn fra bikubene, og at bjørnen ikke kom tilbake. Hennes konklusjon ble derfor at hvis hun ikke hadde hatt hund til å avverge bjørneherjingene, måtte hun ha flyttet bikubene til et annet distrikt.
En sauebonde fra Montana observerte sine 2 Py'er jage en svartbjørn fra sauene en kveld mens de var samlet i innhegningen nær fjøset.


FELLESTREKK FOR SAMMENSTØT MELLOM VOKTERHUND OG SVARTBJØRN
Mange av sammenstøtene mellom vokterhund og svartbjørn hadde mange likhetstrekk. De fleste sammenstøtene skjedde om kvelden, når svartbjørnen er mest aktiv. (Amstrup and Beecham 1976). Etter at hunden har fått teften av bjørnen, ville den

Videre.....