Fra Int. Gr.PyrRew, Okt.76.
Artikkelen er skrevet av franskfodte
Denise Tudhope, Sør Afrika

Franskmenn sier NEI, "Den arbeider ikke".

Siden rasen, enten den blir kalt stor pyreneer el. pyreneisk fjellhund, blir klassifisert som A WORKING DOG i USA og i Storbritannia, sa er kanskje den franske måten a bestemme gruppe som pyreneeerhunden hører til i, av storre viktighete enn det forst ser ut til.

"UN CHIEN DE TRAVAIL" I Frankrike betyr en sauegjeter el. en buskapsgjeter. Så  i gruppe 1 finner vi slike hunder som Schafer, belgiske gjeterhunder. Gjetere fra Brie, Pyreneeren, Beauce, Picardi, Collier, Shelties, Corgies, OES, og de hvite slektningene til vår  pyreneiske fjellhund: Kuvaz, Kommondor, Puli, Maremma og andre. Bouvieren såvel som de forskjellige sveitsiske seterhundrasene hører til denne gruppe 1.

Gruppe 2, kjent som CHINES DE GARDE ET DE PROTECTION, (hunder for vakthold og beskyttelse), består av slike hunder som: Rotteseiler, Dobermann, Bokser og Riesensnauser (soumis au travail) (forpliktet til tjeneste), mens fjellhundene som stor pyreneer, St. Bernard, Berner-sennen og andre som Newfoundlander, Grand Danois er i samme gruppe men "NON SOUMIS AU OVAIL".

Dette betyr ikke at de ikke arbeider, men de er betraktet som ikke å være egnet til ordinært lydighetsarbeid,aue eller markprøver og konkurrerer ikke om championat her.

Hva slags effekt har denne forskjellige grupperingen hatt nar det gjelder a forandre den Pyreneiske fjllhun-den Bengang den ble etablert i USA og Storbritannia?

Vi hører om og om igjen at franske oppdrettere ikke liker den lille amerikanske pyreneeren, og heller ikke den tunge engelske typen. De sier at den første ser mer ut som en puddel, særlig når  den blir utstillet, oppstrukket i linen og børstet opp for a få  pelsen til å stå ut.

Når det gjelder noen av de engelske hundene, så er de "som kveg, feita opp formarkedet". Bittre ord, uten tvil, men franskmenn blir også angrepet av sine engelsktalende pyreneer motparter. Det blir ofte sagt at den franske dommer vil sette overst "et kosteskaft, så lenge som den har et godt hode festet i enden"
Hvem har rett, og hva kan gjøres for a bringe tilbake en universell "Hund fra Pyreneene"? Hvor ofte har vi ikke hørt en engelsk el. amerikansk dommer si, etter a ha premiert en champion: "Ja, han har sine feil, men se på bevegelsene hans. For han er jo en WORKING DOG og må bevege seg som en".

Men er han virkelig det? Han har overlevd  i  hundrede av år oppe i de høye pyreneiske fjellene mens han voktet sin herres dyreflokk og eiendom mot ville dyr og alle slags farer, og han behøvde ikke bevege seg som en Schäfer for å komme frem over de høye fjellpassene på fødestedet sitt. Oppgaven hans var ikke så

meget å kjempe mot ulv og bjørn som å jage dem på flukt før de kunne utløse panikk i dyreflokkene. Derfor var det viktigere at han skulle være årvaken ovenfor fare, hurtig som lynet til å forfølge inntrengere, enn at han skulle veie sa mye at han ikke kunne løpe!

Etter vårt første pyreneer-spesialutstilling her i Johan-nesburg ble vi beæret og piviligert ved å  lese følgende i klubb-bladet vårt, da redaktørene hadde et intervju med mr. Paul Strang fra USA. Jeg siterer, med deres tillatelse: Jeg tror sydafrikanske oppdrettere har mulighet til å få frem pyreneere like gode el. bedre enn dem en finner noe annet sted i verden, og dette er hvorfor: For det første, pyreneere i S.A. har god størrelse. I de forente S tater er mange pyreneere så vidt el. til og med litt mindre en den minimums-høyden som standarden krever. Antagelig er grunnen til dette at våre (USA) oppdrettere har konsentrert seg om sunhet ved bevegelse og gange, og noen av de mindre hundene beveger seg lettere enn de større. Å ha vært for mye opptatt av bevegelser er antagelig grunnen til den minskende størrelsen.

Men i Syd Afrika la jeg merke til at mange av de større hundene beveger seg godt, og jeg er sikker på at dere vil klare å beholde korrekt størrelse samtidig med en

god bakpart. Det er meget viktig at S.A.-oppdretterehusker på hvor viktig en sund bakpart er.

Det andre som gjorde inntrykk på meg ved S.A.-oppdrett, var typepreget jeg la merke til ved hode og uttrykk hos hundene. De er typiske Pyreneiske fjellhunder.

Dette avsnittet av intervjuet ble fulgt av verdifull allmenn veiledning, og det er gledelig at våre anstrengelser med å kombinere de beste franske blodslinjer med det beste engelske blod, pluss en liten dash av amerikansk oppdrett har frembrakt gode resultater.

Det skulle virkelig være tragisk hvis "bevegelsesmani" skulle erstatte vanlig god sunnhet, noe som ikke alltid er det samme. Naturligvis må alle hunder være sunde. Dette betyr ikke at de må bevege seg på en måte som er fremmed for den oppgaven som fjellhunden ble avlet for. Og vi må beholde type, hode og uttrykket likesåvel som den originale karakteren. Hvis folk ønsker seg en

liten, kjæledyrliknende hund„ hvorfor velge en pyreneer? En Puddel ville være mye mer passende i det tilfellet. Som Mme. Harper Trois-Fontaines engang sa til meg: "hvis ikke folk kan trene en Pyreneervalp til å oppføre seg om den bor, skulle de kanskje heller kjøpe en kanarifugl!"

Så, summa summarum, tyder alt som er sagt fra frankrike, at Hunden fra Pyreneene er en vakthund å må behandles som en slik. Til å være en så stor hund er den vennlig, og intet kan måle seg med dens kjærlighet til dem den hører til. MEN, og det er et stort MEN, er det tragisk når valper blir solgt ukritisk til folk som kanskje er helt ute av stand til å behandle en slik stor og kraftfull hund.